Krisen øker mobiliteten i Europa

Nasjonale regelverk lot ikke folk med utdannelse fra andre land slippe til og byråkratiske hinder gjorde det vanskelig å flytte familie og pensjonsordninger.
I tillegg har mange land land hatt så gode vilkår for den arbeidsløse, at det har vært ulønnsomt å ta det lange steget over grensene.
I 2004 kom Polen med i EU. Polakken viste seg å være den perfekte mobile europeer. Fleksibel, arbeidsom og med bra vilje til integrasjon - dog med krav om en katolsk kirke på stedet. At Polen samtidig er et av de landene som har kommer seg best gjennom den økonomiske krisen, setter en stopper for alt snakk om «brain-drain». Den mobile borger bidrar til vekst både i hjemland og arbeidsland.
Den økonomiske krisen kommer til å gjør mange europeere til polakker. Med ungdomsarbeidsløshet på over 40 prosent i visse europeiske regioner og store kutt i arbeidsledighetstrygden, stimuleres og presses flere ut over de landegrensene som egentlig ikke lenger finnes i det indre markedet.
Goethe-instituttene er fulle av unge spanjoler som ser muligheter i Tyskland, som med hyggelig vekst og demografiske problemer behøver utdannet arbeidskraft fra andre deler av Europa. I 2011 manglet man i Tyskland 77.000 ingeniører og i Flandern 10.000. Ifølge Unesco så behøver også Brasil 360.000 ingeniører de neste fem årene. Så det er ikke bare i Europa at vi er i ubalanse.
Når jeg går rundt i Stavanger er det tydelig at byen er sterk på mobilitet. Her er trønderske ingeniører og skotske oljeteknikkere. Av en eller annen grunn har også Statoil alltid fortrukket å ha en toppleder som pendler fra Bærum .
Historisk så har rogalendingene selv også lett for å flytte på seg. Karmøyfiskernes emigrasjon til Seattle og New Bedford etter krigen er kanskje det beste eksempelet på dette.
Den frie flyten av arbeidskraft og anerkjennelsen av eksamenspapirer over landegrensene i Europa, gjør det i dag lett å hente ingeniører og annen viktig arbeidskraft fra de 27 medlemslandene i EU. Krisen gjør at unge lovende spanjoler og franskmenn er mer mobile enn før og kan gi oss nye markeder for arbeidskraft. Vi har jobber, høye lønninger og strender og fjorder – men dyre boliger og regn. Avstanden kan bare kompenseres ved å være et mer inkluderende samfunn enn konkurrentene. Din innsats kan være å invitere kollegaene Manuel og Juliette hjem på kaffe.

Pål Jacob Jacobsen, leder, Stavanger-regionens Europakontor